Hjernens utvikling

synapser

Synapser.

Hjernen veier ca 400 g ved fødsel, omtrent 25% av en voksens hjerne. For at hjernen skal vokse og modnes, må hjernecellene, kalt nevroner, vokse seg større, sterkere, og lage tentakel-lignende greiner for å kunne kommunisere med andre nevroner. Selv om vi mennesker er født med ca 100 milliarder hjerneceller, er ikke vår hjerne ferdig utviklet ved fødsel, i motsetning til alle andre organer i kroppen. Kommunikasjonen mellom hjernecellene skjer via forbindelser, kalt synapser, som bruker kjemiske stoffer for å overføre nervesignal fra en hjernecelle til en annen. Ved fødsel er det relativt få slike forbindelser, kun nok til å regulere pust, hjerteslag, blodtrykk, stoffskiftet, og andre vitale organer. Forbindelsene øker dramatisk de første leveårene og ved 6 årsalder har vi omtrent 1000 trillioner (!) forbindelser i hjernen.

Hjernen og nervesystemet begynner sin utvikling veldig tidlig i embryostadiet. Allerede 3 uker etter befruktning starter prosessen med at det ytre laget med celler som embryoet består av tykner til å bli nevralplaten. Kantene til denne platen foldes opp i slutten av den tredje uken og vokser sammen til et rør, nevralrøret. Uken etter lukkes nevralrøret som utvider seg til å danne begynnelsen av prosenchaphalon (forebrain), mesencephalon (midbrain), og rhombencephalon (hindbrain), mens resten av røret forlenges og blir til ryggmargen. 5 uker etter befruktning, deler forebrain og hindbrain seg til å danne de to cerebrale hemisfærene (hjernehalvdelene). Uken etter dannes thalamus (sentralstasjon for sensorisk informasjon med unntak av lukt) og lillehjernen (involvert i koordinasjon av bevegelser og balanse). 8 uker etter befruktning begynner hjernen se ut som en menneskehjerne og de første refleksene blir funksjonelle. De første refleksene, spinal refleksene, viser seg fra 5-7.5 uker etter unnfangelse ved berøring av det som blir til overleppen. Ved lett berøring av overleppen trekker embryoet hodet, nakke og overkropp vekk fra stimulus. De neste ukene sprer denne sensitiviteten seg til området rundt munnen, håndflatene og fotbladene, helt til hele kroppen reagerer på berøring 13-14 uker etter befruktning.

tabell primitive reflekser

Utvalg av primitive reflekser og deres tidligste utvikling i fosterstadiet.

Mellom 9-12 uker etter befruktning starter den første av de primitive refleksene, Moro-refleksen, å ta form. Moro-refleksen starter som en tilbaketrekkingsrefleks som gjenkjennes ved en rask utstrekking av hode, armer og ben samtidig med et hurtig gisp etter luft. Etterhvert som refleksen utvikles får den også en omfavnende del hvor armer og ben slår sammen og et skrik utløses. De resterende primitive refleksene starter sin utvikling senere i svangerskapet, og er fullt utviklet ved fødsel til termin.

 

HVORDAN UTVIKLER HJERNEN SEG FRA VI ER FØDT?

Nøkkelen til modning/utvikling av hjernen ligger i forbindelsene, synapsene, som dannes mellom hjerneceller. Hver eneste milepæl barnet oppnår; fra gjenkjennelse av mors ansikt eller fars stemme, til å kunne sitte, krabbe og gå, er et resultat av nye forbindelser i hjernen. Disse forbindelsene skjer ikke ”av seg selv”, men er avhengig av to faktorer for å vokse; NÆRING (oksygen og glukose) og STIMULERING. Hjernen kan til en viss grad stimulere seg selv, mens mesteparten av stimuleringen skjer via sansene våre:

  • LysAlle sansene
  • Lyd
  • Lukt
  • Smak
  • Berøring
  • Temperatur
  • Vestibulærsans
  • Musklenes respons til tyngdekraften

Mesteparten av stimuleringen til hjernen kommer fra rygg- og holdningsmusklenes respons til tyngdekraften ettersom de er under konstant press. All sensorisk stimulering skjer via stimulering av reseptorer som er tilknyttet enhver sans. I øyets netthinne har vi staver (oppfatter lys og mørke) og tapper (oppfatter farger) som er reseptorer for synet. På samme måte har ledd og muskulatur reseptorer som forteller hjernen om bevegelser, posisjon og tyngdekraft. Reseptorene rundt omkring i kroppen har gitte kretser de sender signaler igjennom nervesystemet, dvs at signalene ikke blir sendt til hjernen i et tilfeldig mønster. Signalene beveger seg gjennom ryggmargen, opp til hjernestammen, for deretter å ende opp i spesifikke deler av hjernen hvor signalene plutselig øker aktiviteten i nervecellene. Dess mer hjernecellene blir stimulert, jo mer kan de øke i størrelse og lage nye forbindelser (synapser) slik av hjernen modnes/utvikles videre.

Milepælene er viktige for nervesystemets modning, hvor én milepæl fører til den neste, i et planlagt mønster på et forventet tidspunkt i utviklingen. For eksempel skal babyer lære å krabbe før de lærer å gå. De primitive refleksene er med på å fremme at barnet klarer sine milepæler på riktig tidspunkt, i riktig rekkefølge. Når en primitiv refleks har gjort sin «jobb» med å hjelpe barnet med å nå en milepæl, skal den integreres, slik at barnet kan klare mer viljestyrte handlinger som tilsvarer en mer avansert milepæl. Vedvarende primitive reflekser kan du lese mer om HER.