Moro-refleksen

Moro-refleksen er en av de mest kjente primitive refleksene, som gjenkjennes ved at babyen kaster armene sine ut fra kroppen når den opplever fare. Refleksen er det første som utvikles hos fosteret, allerede 9-12 uker etter befruktning. Det er en multi-sensorisk refleks, dvs at barnet utløser refleksen ved forskjellige sensoriske stimuli; endring i hodets posisjon, høye lyder, sterkt lys, smertefull berøring av huden, endring i temperatur, nys og host. De første dagene etter fødsel er det endring i hodets posisjon som gir størst respons av denne refleksen. Deretter kan den utløses av stort sett all sensorisk stimuli før den gradvis hemmes ved 4 måneders alder.

Selve refleksen har en kompleks respons der barnet først går inn i det vi kaller en tilbaketrekkende bevegelse; armene beveges raskt bakover samtidig med rask inn-pust, for deretter å puste ut og klemme armene sammen mot brystet ofte etterfulgt av gråt. Det observeres for en symmetrisk armbevegelse og at barnet fullfører hele bevegelsen. Moro-refleksen fører til økt aktivering i det sympatiske nervesystemet (en del av det autonomiske nervesystemet som øker pust, blodtrykk, og hjertefrekvens).

Mulige konsekvenser av vedvarende Moro-refleks:

  • Hypersensitiv og overaktiv til plutselig stimulus.
  • Vestibulære problemer slik som sjøsyk/bilsyk.
  • Nedsatt balanse og koordinasjon.
  • Umodne øyebevegelser og oppfatning av visuell informasjon.
    • Slik som evnen til å ignorere irrelevant visuell informasjon i synsfeltet. Barnet blir derfor lett distrahert av bevegelser i synsfeltet mens han/hun samtidig skal fokusere.
  • Trekker seg unna nye mennesker og situasjoner og/eller er hyperaktiv.

shutterstock_212552731

Hvis Moro-refleksen er tilstede etter de første 4-6 måneder av livet, grunnet manglende integrering kan det føre til en økt følsomhet ovenfor sensorisk stimuli (endring i hodets posisjon, høye lyder, sterkt lys). Ettersom refleksen utvikles før hjernens høyere sentre er moden nok til å filtrere ut uønsket sensorisk informasjon, kan barnet oppleve vansker med å filtrere unødvendig informasjon. Eldre barn kan reagere kun ved tanken på at en situasjon/stimulus kan trigge refleksen. Barnet kan dermed trekke seg unna potensielle nye situasjoner som barnet ubevisst tror kan føre til en følelsesmessig respons. Disse barna kan både være sjenerte og sensitive, samtidig som de er umodne, krevende og manipulerende. For å unngå en ukjent situasjon kan barnet både være hyperaktiv og ha behov for å dominere situasjoner slik at de føler kontroll.