Søke- og sugerefleksene

Søkerefleksen er en livsviktig refleks som utvikles 24-28 uker etter befruktning og har som formål å søke etter mors bryst. Refleksen er en modning fra embryoets tilbaketrekkende refleks ved berøring rundt munnen som skjer tidlig i svangerskapet. Søkerefleksen utløses ved berøring av munnviken og/eller kinnet, som resulterer i at spedbarnet snur hodet og åpner munnen. Hvis barnet har funnet brystet eller et annen objekt (flaske) som har kommet i kontakt med munnen/kinnet, vil barnet lukke leppene og objektet blir dratt inn i munnen.

Hvis barnet ikke finner brystet eller flasken kan han/hun fortsette å søke ved å bore nese og munnen mot det som er i nærheten. Refleksen er sterkest de første timene etter fødsesuckingl, og hvis barnet ikke får ligge på mors bryst etter fødselen av en eller annen grunn, vil barnet fortsette å søke de neste par dagene, før refleksen blir svakere. Dette kan medføre til at nyfødte som ikke får komme til mors bryst tidlig nok, kan få problemer med å amme.

Sugerefleksen som involverer både suging og svelging kommer til syne 23-24 uker ut i svangerskapet. Refleksen gjør det mulig for barnet å innta næring, enten fra bryst eller flaske. Sugingen av brystet innebærer rytmiske bevegelser av kjeven kombinert med tungebevegelser. Barn som suger på flaske bruker en noe annen mekanisme for å suge enn barn som ammer. Istedenfor at flasketuten blir dratt langt inn i munnen, bruker flaskebarn den fremre delen av munnen og ganen.

Søkerefleksen bør integreres ved 4-6 måneders alder for å unngå hypersensitivitet til berøring rundt munnen.

Mulige konsekvenser av vedvarende søke- og sugerefleks:

  • Hypersensitivitet til berøring rundt munnen.
  • Langvarig bruk av smokk.
  • Overdreven sikling hos småbarn.
  • Uavhengig kontroll av hånd- og munnbevegelser hvis tilstede sammen med griperefleksen.