TLR-refleksen

TLR-refleksen står for Tonisk Labyrintrefleksen og involverer vestibulærsenterets innvirkning på de andre sansene våre. Vestibulærsenteret gjenkjenner endring i hodets posisjon når vi snur oss, tilter hodet eller beveger det frem og tilbake, samt at det stimulerer balansen. TLR-refleksen har en direkte forbindelse mellom hodets posisjon, balanse, holdning og muskeltonus. Refleksen har sitt opphav i otolittene i vestibulærlabyrinten i det indre øret. Stimulering av labyrinten via bevegelser av hodet enten forover eller bakover stimulerer ekstensjonsmuskulatur (dvs muskulatur som retter / strekker oss ut i motsetning til fleksjonsmuskulatur som bøyer). Dette gjør at endring i hodets posisjon stimulerer til en endring i kroppsholdning.

TLR-refleksen utvikles 30 uker etter befruktning og skal være fullt utviklet ved termin. Refleksen har to komponenter; endring i kroppens respons når hodet bøyes bakover (ekstensjon) og fremover (fleksjon). Når barnet blir holdt på ryggen, og hodet bøyes bakover lavere enn ryggens nivå, vil armer og ben strekkes ut. Denne posisjonen ligner en overgivelse. Den andre delen av refleksen stimuleres når barnet blir holdt på ryggen, og hodet bøyes fremover, over ryggens nivå, vil armer og ben trekkes sammen. Denne posisjonen ligner ”fosterstilling”.

Det antydes at fleksjonsdelen av TLR-refleksen er tilstede før fødsel, mens ekstensjonsdelen kun er tilstede etter fødsel.

Øyeblikkelig etter fødsel må barnet forholde seg til tyngdekraften for aller første gang. Mens fosteret har ligget beskyttet i fostervannet under hele svangerskapet blir det nå utsatt for en ny stimulus som krever muskelkontroll. Før de høyere sentre i hjernen er utviklet bruker barnet TLR-refleksen og vestibulærsystemet for å utvikle bedre muskulær kontroll og tonus i kroppen. Ved fødsel har ikke barnet kontroll på hodets posisjon og man kan se at barnet ikke klarer å løfte hodet. Gradvis over de neste 12 ukene klarer barnet å løfte hodet, slik at ved 3 måneders alder skal barnet klare å holde hodet stabilt i mageleie mens vekten bæres på underarmene. Hodekontroll er en av første milepælene til barnet og gjør det mulig å evaluere barnets kontroll og stabilitet av holdningsmuskulatur. Hodekontroll er en nødvendig forutsetning for utvikling av andre bevegelsesmønstre og milepæler. Uten hodekontroll blir det vanskelig for barnet å utvikle god hånd-øye koordinasjon, balanse mot tyngdekraften eller synsskarphet. Det vil også være vanskelig å rulle fra rygg til mage og motsatt, samt å føre hånden mot munnen.

Mulige konsekvenser av vedvarende TLR-refleks:

  • TLR balanseUsikker balanse.
  • Svak muskeltonus (slapp baby) eller økt muskeltonus (stiv baby).
  • Vestibulærproblemer slik som sjøsyk/bilsyk.
  • Koordinasjonsproblemer.
  • Går på tærne.

TLR-refleksen og amming:

Det er kjent at noen spedbarn har vansker med å amme i den vanligste ammeposisjonen hvor barnets hodet holdes i armkroken til mor. Men, hvis mor holder barnets hodet samtidig med at hodet holdes høyere enn ryggen og resten av kroppen ligger inntil mors kropp, ammer barnet godt. Det er mulig dette har med TLR-refleksens reaksjon når barnet blir liggende på rygg med hodet lett bakover før han/hun får tak i brystet, og dermed utløses et ekstensjonsmønster (tilbaketrekking/bøyer ryggen bakover). Dette vil gjøre det vanskelig for barnet å feste seg til brystet og mor kan oppleve ammingen som en kamp.